Aniskringler

Aniskringler og barndomsminner

Når jeg kjenner lukten av aniskringler, tas jeg tilbake i tid. Vi er i Finnmark, nærmere bestemt i bygda Bugøynes i Sør-Varanger, hvor jeg ofte tilbrakte somrene som barn hos bestefaren min, Arne, og søsteren hans Matilde i huset der mamma vokste opp.

Vi er der “ hvor Golfstømmen fryser”, for å bruke den finske fotografen Matti Saanios beskrivelse av området:

Jeg har som fotograf reist langs Nord-Norges kyst fra syd for Tromsø over riksgrensen til Kola-halvøya. Jeg har lett etter mennesker og funnet dem innerst i fjordene, på øyene, på fjellet, i båter, på brygger og hjemme hos dem selv i deres varme hjem. Det er en stor gunst å få lov å komme inn i et hus gjennom kjøkkenet. I husene i Nord-Norge kommer man alltid kjøkkenveien. Jeg kunne være lenge i et hus uten å se en eneste brødsmule på gulvet i stuen. Dit går man bare på strømpelesten for å hente noe i kommodeskuffen.

Matti besøkte Bugøynes flere ganger, og hjemmet til familien min var alltid åpent. Mamma har fortalt meg at jeg som barn ofte gikk turer med Matti Saanio når han kom til bygda for å ta bilder. Når jeg fikk øye på ham, var jeg snar med å finne fram det gamle sorte bokskameraet. Det var ikke film i kameraet, men jeg fulgte med på Matti dit han gikk, fra Vestersand til Berg, til Sankarhaugen, til slipen og tilbake. Når Matti løftet kameraet, hermet jeg etter bevegelsene hans.

«Vi forsto først ikke hvorfor du gikk rundt i bygda hele dagen og lot som om du tok bilder», sa moren min da jeg spurte henne om hvor interessen min for fotografering startet. «Men en dag Matti kom innom på kaffe, forklarte han at du så ut til å ha en interesse for fotografering, og at leken med kameraet ville komme godt med den dagen du startet å ta bilder».

Jeg husker ikke så mange detaljer fra disse turene. Foruten bildene jeg får i hodet når mamma forteller, husker jeg bare at jeg likte å se gjennom søkeren på kameraet, og å se hvordan hverdagslige ting forandret seg gjennom kameraet, om jeg så på folk, hus , båter, bølger, fiskeredskaper, eller på Matti med tre kameraer hengende rundt halsen.

Jeg kan heller ikke huske at noen sa at jeg gikk rundt sammen med en kjent fotograf. Hør bare hvordan den amerikanske fotografen Philippe Halsmann, kanskje best kjent for samarbeidet med Salvador Dali og bildene av Marilyn Monroe, beskriver Matti Saanios arbeid i forordet til boken Hvor Golfstrømmen fryser:

The only measure of a work of art is how it affects you. The emotional impact that I feel, looking at the quiet beauty of the strong and honest photographs of Saanio is my reason to consider him as one of the great photographers of today and my only motive for writing this preface.

Saanios photographs, however, are not only works of art. Photography is our only means to capture and preserve the present. But the present does not exist: it is an illusion, an evanescent borderline of the future suddenly turning into the past. The reflection of real life and the candid honesty of his pictures make Saanio’s photographs not only to a work of art of today but also to a historical document of tomorrow.

Noen minner er mer levende enn tiden jeg som barn tilbrakte med den store fotografen. Et årlig ritual var å kjøre til Varangerbotn, et veikryss med bensinstasjon, bank, Jegerstua som solgte jakt- og sportsutstyr og en kafé med jukebox . Og rett ned i veien, et lite bakeri. Det første som møtte meg allerede før jeg gikk inn døra i det hvite huset ved veien, var lukten av bakverk. Deretter synet av folk, det store kassaapparat med roterende tall, klingingen i det pengeskuffen gikk opp, og bak på veggen, hyllene med bakevarer. Jeg skulle alltid ha det samme, aniskringler til meg og tante Matilde som vi kunne sitte og dyppe i kaffen.

Fram til jeg begynte å studere, hadde jeg ikke tenkt så mye over hvorfor disse minnene knyttet til aniskringler fortsatt er så levende. I dag vet jeg at mye av svaret ligger i at luktesansen vår har en egenskap som skiller seg fra de andre sansene våre. Når vi lukter noe, sender nesen vår signaler direkte til amygdala og hippocampus, hjernens områder for følelser og minner. Mens signaler fra andre sanser som syn og hørsel behandles gjennom andre stier i hjernen vår før de når disse områdene. Lukt kan derfor vekke minner og følelser, og ofte med stor detaljrikdom og emosjonell kraft.

Flere har skildret dette fenomenet. Du har kanskje sett animasjonsfilmen Rottatouille hvor matkritikeren Ego tar en bit med ratatoille som bringer han tilbake ved kjøkkenbordet i barndomshjemmet og morens mat. Eller kanskje du har lest den franske forfatteren Marcel Proust, som beskrev hvordan madeleinekaker vekket barndomsminnene hans. Dette er kanskje den mest kjente beskrivelsene av fenomenet, som derfor også ofte kalles for “Proust-effekten”.

I dag er det ikke lenger bakeri i Varangerbotn. Jeg vet heller ikke om noen bakerier som selger aniskringler. Men jeg baker innimellom aniskringler selv. Da er jeg tilbake til somre fryst i en bestemt tid, som et fotoalbum som jeg han hente fram fra kommoden i stua og hjelper meg å gjenoppleve minnene igjen og igjen.

Oppskrift på aniskringler

Ingredienser til 16 kringler

• 100g smør

• 100g lyst brunt sukker (alternativt vanlig sukker)

• 1 pose (17g) anisfrø

• 4dl melk

• 50g fersk gjær (eller en pose tørrgjær)

• 660g hvetemel + litt til utbaking

• Ett egg

Framgangsmåte

• Ha smør, sukker og krydder i en kjele. Rør over middels varme til det en jevn masse, og la det stå på lav varme i 5 minutter før du trekker kjelen til side.

• Rør ut gjæra sammen med litt melk til den er helt oppløst. Hvis du bruker tørrgjær har du gjæra sammen med melet.

• Ha melka i kjelen og rør til sukkeret og godt oppløst. Blandingen bør holde ca 40 grader.

• Hell melet i en bakebolle, tilsett de andre ingrediensene og elt i ca 10 minutter i en eltemaskin.

• Strø litt mel på benken og form deigen til en rund ball. Legg deigen tilbake i bollen og dekk til med plastfolie. La heve i 45 minutter.

• Del deigen i 16 like store emner (ca 80g). Rull de ut til ca 45 cm lange pølser, of form de til kringler.

• Legg kringlene på et stekebrett, dekk til med kjøkkenhåndkle og la heve 90 minutter.

• Pensle kringlene med et sammenvispet egg og stek dem på 200 grader til de er gyldne (ca 8 minutter).